Et kunnskapsbasert Østfold

I dag var det første møte i referansegruppen for prosjektet “Et kunnskapsbasert Østfold”. Det var en workshop i regi av Østfold Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Hovedtemaet for dette prosjektet er

- Hvordan skape langsiktig økonomisk vekst i Østfold – og bevare livskraftige og attraktive lokalsamfunn?

I samfunnet er det økende konkurranse mellom regioner og byer for å tiltrekke seg og beholde kunnskapsarbeidere. Dette ble diksutert i en Østfoldkontekst. Professor Torger Reve holdt et godt innlegg for hvorfor nettopp denne problemstillingen blir viktig fremover.

Det skal bli spennende å være en del av dette prosjektet videre!

Verdens beste selger

Hørt om Joe Girard? Girard er kåret av Guinnes Rekrodbok til verdens beste selger. Hvordan klarte han det? Girard solgte blant annet rundt 1.400 biler til enkeltpersoner i løpet av et år. Her forteller han litt om hvordan han klarte det.

Bor alle kreative mennesker i store byer?

Richard Florida hevder i sin bok The Rise of the Creative Class at økonomisk vekst og utvikling knyttes til de “3T’er”: Teknologi, talent og toleranse. Han hevder at den kreative klassen står for veksten og at noen byer har høy andel innbyggere som tilhører den kreative klassen og dermed har en høy økonomisk vekst og utvikling. Forskning på området har til stor del gitt ham rett i disse påstandene; forskningen viser at det er høy grad av korrelasjon mellom at det finnes en stor kreativ klasse og indikatorer på innovasjon og økonomisk utvikling.
Irene Tinagli har samarbeidet med Florida, og står bak forskningsprosjektet Norway in the Creative Age. I denne rapporten benytter hun Floridas teorier for å sette opp The Norwegian Creativity Index. Hvilke byer scorer høyt på denne indeksen? Ikke overraskende er det Bærum, Oslo og Asker som troner høyest. Her bor det flest kreative mennesker, i følge Tinagli.
Hva så med Østfold? Tja, i følge rapporten har vi noe å hente. Moss scorer høyest av Østfold-byene og kommer på en 24.plass. Vi må langt nedover for å finne Halden på 45.plass, Fredrikstad på 47.plass og Askim på 49.plass. Sarpsborg er ikke blant de 50 beste.
Deler vi opp i de 3T’ene, blir bildet mer nyansert. Talentindeksen viser hvor stor andel av befolkningen i et område som har såkalte kreative yrker. Dette kan være ledere, forskere, arkitekter, ingeniører, artister, entreprenører og mange andre. Ingen av byene i Østfold kommer inn blant de 50 beste.
Ser vi på teknologiindeksen, kommer Halden som nummer 17. Ikke overraskende, når vi tenker på NCE klyngen og andre relaterte virksomheter i Halden. Moss er nummer 26.To Indre Østfold-kommuner kommer som nr 46 og 47: Marker og Hobøl. To mindre kommuner med noen store bedrifter med teknologifokus.
Toleranseindeksen er interessant med Østfold-øyne. I Norge måles toleranseindeksen ut i fra en bys etniske diversitet og størrelse på kunstneriske miljøer. Askim er her nummer 7. Det vet vi kan stemme godt i og med at Askim har en stor andel innvandrere og stort miljø med kunstnere. Moss er nummer 14, Fredrikstad nummer 25, Sarpsborg nummer 33, Halden nummer 40 og Rygge 43.
Men totalt sett ligger vi altså langt bak de fremste. Hva betyr så det for Østfold? Er byene for små? Er ikke Østfold interessant nok for kreative personer? Tinagli fremmer en interessant hypotese, som er svært interessant for Østfold:
Forskningen viser nemlig at mindre byer som har mulighet til å tilby rask og enkel transport til større urbane områder har en høyere konsentrasjon av den kreative klassen, har større diversitet og har en høyere score på den totale kreativitetsindeksen (nesten dobbelt så høyt som i perifere områder / isolerte bysamfunn).
Muligheten for å øke en regions kreative potensial ved å linke den til andre byer og større sentra legger grunnen for en ny model for regional og urban utvikling. Dette kan være en modell basert på et velfungerende nettverk av byer som er koblet sammen gjennom et miljøvennlig offentlig transportsystem, i motsetning til en megaby som vi ser i andre land.
Dette understreker vel egentlig bare noe vi vet fra før: Dersom vi får opp et velfungerende transportsystem, har Østfold mye av det som skal til for å lykkes fremover.

Finnes det risikovillig kapital i Østfold

I en kunnskapsøkonomi regnes innovasjon som en nøkkelfaktor til vekst. Tilgjengelig, risikovillig og kunnskapsrik kapital er en forutsetning for denne veksten. La oss se litt på hvorvidt disse faktorene er tilstede i Østfold i dag.
Tilgjengelig: Tilgjengelig kapital kan tolkes slik at gründerne kjenner til hvem som sitter på kapitalen og også at investorene har oversikt over spennende nyetableringer. Slik er det dessverre ikke i Østfold i dag. Sett fra vår side som jobber med nyetableringer er det vanskelig å finne private investorer i Østfold. Kanskje har vi ikke vært flinke nok til å lete, kanskje lever investorene svært tilbaketrukket.
Risikovillig: Hva menes med risikovillig? Slik jeg ser det handler det om at man er villig til å investere kapitalen selv om det er liten sannsynlighet for at prosjektet vil lykkes. Men dersom det lykkes er muligheten til stede for betydelig avkastning. Den kapitalen som finnes i Østfold i dag er i liten grad risikovillig. Hvorfor er det slik? Har det med vår historie som industrifylke å gjøre? Har vi i vår generasjon ingen forbilder å se opp til? Eller er det andre kulturelle forhold som gjør seg gjeldende?
Kunnskapsrik: Dette punktet blir ofte oversett i diskusjonen om kapital til nyetableringer. Med kunnskapsrik kapital mener jeg at investoren(e) har god kunnskap om det området som de investerer i. Dette er viktig for å øke sannynligheten for at etableringen lykkes. Dersom ikke investorenhar kunnskap om det hun investerer i, kan hun heller ikke hjelpe bedriften til å lykkes.
Som vi skjønner skal det litt til at alle de tre nevnte faktorene er tilstede samtidig.
Slik jeg ser det kan private investorer spille en langt større og viktigere rolle i utviklingen av morgendagens næringsliv i Østfold enn de gjør i dag. En måte å utløse potensialet i dette markedet på er å skape møteplasser mellom investorer og gründere, og å stimulere til nettverk mellom disse.
Når vi gjennom Etablererservice Østfold inviterer til gründercaféer rundt om i fylket, er det blant annet for å skape denne type møteplasser. Kanskje klarer vi også å lokke fram investorene fra sin gjemmesteder??

Hvordan få bedriften til å vokse?

I min rolle som rådgiver for gründere / etablerere får jeg til tider spørsmål om hvordan man skal få bedriften til å vokse. Det er ikke alle som er opptatt av vekst, for noen er det nok å skaffe en arbeidsplass til seg selv. Dette har med den enkeltes ambisjonsnivå å gjøre. Men for de som ønsker å vokse, vil man etter et par års drift komme til et stadium der man enten må vokse eller akseptere at man forblir der man er. Hva gjør jeg? spør man da. Og ofte svarer jeg med et spørsmål: Er det mulig å skalere opp bedriften din, da? Hva mener jeg med det?
En snekker som jobber for seg selv og selger sine timer har en bedrift som i svært liten grad er skalerbar – uansett hvor mye snekkeren jobber kan han ikke selge mer enn 24 timer i døgnet. Sannsynligvis har han mer enn nok med å jobbe 8-12 timer i døgnet. Utvikler man derimot programvare for pc’er som distribueres over nett, kan man selge et uendelig antall enheter, selv om man er bare en person i bedriften. En slik bedrift er svært skalerbar. Det er dette jeg mener med skalerbarhet.
Yngve Dahle, Patrick Verde og Sjur Dagestad har skrevet en interessant bok om dette temaet, som jeg kan anbefale. Den er utgitt i år på Universitetsforlaget og heter “Vekstbedriften – fra innovasjon til lønnsom drift”. De definerer blant annet fire drivere for skalerbarhet: Skalerbarhet i produksjon, skalerbarhet i distribusjon, skalerbarhet i nettverk og skalerbarhet i infrastruktur. Bedriftslederens og støtteapparatets oppgave blir å identifisere og utvikle de områdene som lar seg skalere opp i virksomheten for å få den til å vokse.
Skal vi få flere vekstbedrifter i Østfold må det etableres flere bedrifter som i større grad er skalerbare. Hvordan skal vi stimulere til dette? Skalerbare bedrifter er i stor grad knyttet opp mot kunnskap og kompetanse. Det er derfor viktig at det jobbes godt i skjæringspunktet mellom utdanningsmiljøer, det offentlige og privat næringsliv. Det flere slike spennende miljøer i Østfold og flere vil komme. Ved å hjelpe fram de bedriftene som har potensiale for vekst, vil det bli etablert mange spennende vekstforetak i Østfold i årene fremover.

Kvinnelige gründere stormer fram i Østfold

Det har den siste uken vært skrevet en del om kvinnelige gründere og at myndighetenes mål om 40% andel gründere i Norge ikke er mulig før man åpner opp helse- og sosialsektoren i større grad for private selskaper. For det er her kvinnene er. Det er ikke vanskelig å være enig med blant andre kommentator Elin Ørjasæter om resonnementet bak dette. Vi som til daglig jobber med etablerere, vet at det er mest sannsynlig at man starter opp i en bransje man kjenner fra før. Det er blant annet derfor 80% av de som starter en privat barnehage er kvinne.
Dersom man kun leser disse kommentarene får man imidlertid et helt feil bilde av virkeligheten. For det skjer mye når det gjelder kvinnelige gründere, spesielt i Østfold. Det landsdekkende kvinnovasjon-programmet har en Østfold/Follo del som er svært aktiv – gjennom dette skal kvinner motiveres og hjelpes til å starte egen virksomhet. En revitalisering av nettverk for kvinnelige gründere skjer gjennom nettverket Gründer Girls. Innvoasjon Norge satser videre med spesiell stasning på kvinnelige gründere.
Vi også fått i gang et mentorprogram for kvinnelige gründere der mer erfarne kvinnelige bedriftsledere/gründere er mentorer for fremadstormende kvinnelige gründere. Både Fylkeskommune, Fylkesmann, Innovasjon Norge, NHO og LO står bak dette og andre programmer rettet spesielt mot kvinner.
Det er ikke tvil om at dagens næringsstruktur i Norge er en utfordring for å nå målet om 40% kvinnelige gründere i 2013. En del av temaene som tas opp er knyttet til politikk, spesielt knyttet til hvordan samfunnet vårt skal organiseres: Skal vi ha private helse- og omsorgstjenester eller ikke?
Vi som jobber med næringsutvikling verken bør eller kan blande oss inn i politikken. Vi må jobbe ut i fra slik verden ser ut. Og det vi kan gjøre er å legge forholdene så godt til rette for kvinner som ønsker å starte egen virksomhet som mulig. For det er ikke tvil om at flere kvinnelige gründere, og bedriftsledere for den del, både vil gjøre næringslivet vårt mer variert og sterkere rustet til å håndtere fremtidige utfordringer.
Så damer: Delta på arrangementer i Kvinnovasjon sin regi og bli en del av de nettverk og utnytt de muligheter som finnes.
Stå på jenter og lykke til som gründere!

Omdømme viktig også for små bedrifter

En bedrifts omdømme kan være avgjørende for suksess eller fiasko, sies det. Når Nordisk Barometer AS la frem resultatene fra en omfattende omdømmemåling av bedriftene i Indre Østfold i går var det de store bedriftene som dominerte, men også de små viste seg fram. Undersøkelsen viser også at de bedriftene som scorer høyest på omdømme, også er de bedriftene med størst lønnsomhetsvekst i de tre seneste årene. Det er interessant. Betyr dette at et godt omdømme gir klingende mynt i kassen? I mange tilfeller vil nok svaret være ja.
Så hva er et godt omdømme? Et godt omdømme betyr vel i mange tilfeller ganske enkelt at vi liker noe og i næringsssammenheng at vi kan tenke oss å handle av denne bedriften eller eventuelt jobbe der. Vi kan tenke oss å bli assosiert med bedriften.
Og hvordan får man så et godt omdømme? Sokrates skal ha sagt at “veien til et godt omdømme er å prøve å være det du ønsker å bli oppfattet som”. Det betyr at man først å finne ut hva man ønsker å bli oppfattet som, og så oppføre seg deretter. Så enkelt og så vanskelig.
For nystartede og små virksomheter handler det i første omgang om å få et omdømme i det hele tatt. Derfor påstås det at “all PR er god PR”. Tja. Det som i hvert fall er sikkert er at små bedrifter må være kreative og tenke nytt for å bli kjent. Samtidig må man bli kjent på en god måte – man må bygge sitt omdømme slik man ønsker å fremstå.
“Evig eies kun et dårlig rykte” synger Henning Kvitnes. Det har han kanskje rett i, men et godt rykte eies absolutt ikke for alltid. Et godt omdømme må pleies og utvikles over tid. Bare slik gir et godt omdømme også mer penger i kassen.