Tine, samvirkeselskapet som har noen av Norges sterkeste merkevarer, ble beskyldt for å presse sin tøffeste konkurrent Synnøve Finden ut av hyllene hos ICA og REMA 1000. Gjennom mediestormen som fulgte ble det gjort undersøkelser om hva folk mente om dette. I flere av undersøkelsene viste det seg at 2 av 3 svarte at de har fått mindre tillit til Tine. Selskapet har selv vurdert det slik at denne situasjonen har kostet selskapet flere hunder millioner kroner.

Dette er et eksempel på en stor bedrift, og vi har ikke mange bedrifter på denne størrelsen i Østfold. Men eksempelet er like viktig for små virksomheter – kanskje enda viktigere. Undersøkelser viser at bedrifter med godt omdømme blir mer lønnsomme enn bedrifter med dårlig omdømme. Hvorfor? Fordi godt omdømme fører blant annet til følgende:

Blant kunder, leverandører og partnere fører godt omdømme til økt salg, bedre priser og positiv omtale.  Blant investorer, analytikere og meglere fører godt omdømme til høyere aksjepris, investeringsvilje og anbefalinger. Blant journalister fører det til mer dekning, positiv tone og lyttende holdning. Blant politikere, organisasjoner og pressgrupper fører det til færre hindre, mindre skepsis og imøtekommenhet. Blant studenter og potensielle ansatte fører det til bedre kandidater, lavere lønnskrav og høy interesse. Og ansatte som opplever at bedriften har et godt omdømme vil ofte gi høyere produktivitet, lavere lønnskrav og anbefalinger til andre. (Kilde: Nils M Apeland).

Derfor burde alle bedrifter ha et bevisst forhold til hvordan de jobber med bedriftens omdømme. Lykke til!

Hvorfor er det viktig å skape arbeidsplasser i regionen?

96% av alle pendlingsreiser er kortere enn 1 time hver vei (Kilde: Statens Institut for kommunikationsanalys (Sverige))

9 av 10 rekrutteringer gjøres av mennesker som bor i regionen (Kilde: Arbetsmarknadsstyrelsen (Sverige))

Dette fører til at det blir avgjørende for selskapene å kunne rekruttere kompetansen regionalt.

Kunnskapsbasert næringsliv – hva er det?

Premissene for fremtidens næringsliv (kilde Torger Reve):

-        Kunnskapsbasert

-        Kundedrevet

-        Globalt

-        Miljørobust

Kunnskapsbasert næringsliv (kilde: Torger Reve):

-        Bedrifter som har en forskningsbasert eller teknologisk basis (GE Imaging)

-        Bedrifter som bruker forskningsbasert kunnskap til å utvikle overlegne prosesser (Statoil E&P)

-        Bedrifter som utvikler og kommersialiserer forretningsmodeller som dominerer markeder (IKEA)

-        Bedrifter som utvikler og kommersialiserer kunnskapsbaserte produkter (Opera Software)

-        Bedrifter som utvikler og kommersialiserer kunnskapsbaserte tjenester (DNV)

-        Bedrifter som utvikler og kommersialisere nettverksvirksomhet (DnBNOR Markets)

Mobilitet

Bedre kommunikasjon => regionforstørrelse => vekst / verdiskaping

            Det gir et bredere næringsliv

-        Flere næringer

-        Økt konkurranse

-        Redusert sårbarhet

            Det gir høyere produktivitet

-        Lavere logistikk-kostnader

-        Bedre tilgang på kompetanse

-        Større utvalg av leverandører

-        Større samarbeidsmuligheter

-        Økt antall nyetableringer

-        Økt helse (ref Stockholmsregionen)

Entreprenørskap

Entreprenørskap dreier seg om utvikling av ny forretningsmessig virksomhet, det vil si virksomhet som representerer noe nytt i forhold til det bestående næringslivet.

Det dreier seg altså om nyskaping og den faktoren som ligger bak all utvikling – nemlig menneskets evne til å organisere virksomhet som gir økonomiske levebrød.

Den entreprenørielle funksjonen – det at mennesker organiserer økonomisk virksomhet på nye måter – er like gammel som vår sivilisasjon. Men interessen for fenomenet har ikke alltid vært like stor. I Norge kan man vel si at interessen for entreprenørskap for alvor begynte å utvikle seg på slutten av 1980-tallet og spesielt utover på 1990-tallet.

Da kom nemlig det vi kan kalle industrisamfunnet inn i en krise. Tradisjonelle virkemidler var ikke lenger nok til å holde sysselsettingen oppe. Man kunne ikke lenger håpe på at de tradisjonelle industrivirksomhetene ville klare å sysselsette befolkningen. Mange trengte et nytt paradigme, og frem fra støvet kom de små bedriftene!

I denne tidsånden ble ikke bare Østfold Bedriftsenter (eller Askim småbedriftsenter, som det het ved oppstarten) født, men stod i fronten av denne utviklingen: Der store industrivirksomheter ikke lenger hadde livets rett, var det småbedriftene man skulle satse på. 29.oktober 1986 skrev Aftenposten av Askim Bedriftsenter var etablert som “det første bedriftsenter i landet”.

Etter årtusenskiftet har mediene blitt fulle av stoff om entreprenører eller gründere, om nye virksomheter som vokser fram, og hvilken rolle de har i næringsutviklingen. Det organiseres konkurranser for å kåre “årets entreprenør” (blant annet Sparebankenes Næringspris for gründere), det utarbeides rankinger over hurtigvoksende foretak – såkalte gaseller (blant annet Dagens Næringsliv skriver mye om dette) – og vi forsynes løpende md statistikker over registreringer av nye foretak.

Mens entreprenørskap tidligere var et fremmedord i mange sentrale miljøer, også i enkelte politiske miljøer, er det nå et allment akseptert og anvendt begrep. Dette gjelder også inn i kretser som kontrollerer den økonomiske politikken, og entreprenørskap er et sentralt element i regjeringens innovasjons- og næringspolitikk.

Fokuset er på entreprenørene – de som ut i fra en eller annen forretningsidé organiserer nye virksomheter. Det dreier seg om mennesker som ut fra en visjon bryter barrierer og kombinerer ressurser på nye måter, og som i en eller annen form tar risiko og satser ressurser på å få til noe nytt og levedyktig. Blant entreprenører er det ganske mange som mislykkes, en del lykkes “bare” med å utvikle små virksomheter, og bare noen svært få lykkes i å utvikle de store og det som tradisjonelt betraktes som suksessfylte virksomheter.

60% AV ALLE BEDRIFTER ER BORTE ETTER 3 ÅR,

75% AV ALLE ENKELTPERSONFORETAK ER BORTE ETTER 3 ÅR.

Men suksess behøver ikke bare ligge i at man lykkes med å utvikle “det store”. Det kan også være suksess i det som har en mer beskjeden målestokk. Enkeltvis betyr de kanskje ikke så mye, men når tusenvis årlig skaper nye aktiviteter, kan dette i sum likevel bli viktig. Og hva mer er – det som på det individuelle planet ofte oppfattes som å mislykkes; at man må gi opp forsøket på å skape en ny virksomhet – kan for samfunnet likevel gi viktige bidrag til utvikling. En viktig side ved utvikling er nemlig å lære, og både den enkelte entreprenør selv og miljøene rundt vedkommende kan ta lærdom av erfaringene. Om man kan lære like mye av å mislykkes, som å lykkes, kanskje mer.

Å gjøre noe nytt er alltid forbundet med risiko. Å være entreprenør vil i større eller mindre grad innebære å begi seg inn i det ukjente. Å gjøre feilinvesteringer er derfor en del al utviklingens dynamikk. Derfor er det helt avgjørende for samfunnets utvikling at man til enhver tid har mange som prøver seg på nye utfordringer, og at man tar lærdom av deres erfaringer. Uten alle dem som prøver seg, ville samfunnet stå stille.

Hva er så entreprenørskap?

Begrepet entreprenør gjelder den eller de personer som organiserer ny økonomisk virksomhet. Begrepet ble definert av Joseph Schumpeter (1883 – 1950), som hadde sitt virke i den første delen av det 20.århundre. Hans teorier ble lansert i boken “ The Theory of Economic Development” (Schumpeter 1934 / 1996). Boka ble publisert på tysk i 1911, men kom først på engelsk i 1934. Som tittelen på boka indikerer, ønsket Schumpeter å presentere en teori for økonomisk utvikling. I denne teorien står entreprenøren sentralt. Det er entreprenøren som er den viktigste drivkraften bak økonomisk utvikling, mente Schumpeter.

Schumpeter beskrev fenomenet så godt, at vi også i dag – nøyaktig 100 år etter at hans bok kom ut på tysk, benytter ham som referanse når vi snakker om entreprenørskap.

Utvikling i Schumpeters forstand betyr å gjøre noe helt annerledes som forstyrrer den rådende balansen. Det nye innebærer å utvikle nye kombinasjoner, og slike kombinasjoner kunne skje på følgende fem måter:

1. Introduksjon av et nytt produkt, dvs noe som forbrukerne ikke er kjent med enda, eller en ny kvalitet eller et produkt
2. Introduksjon av en nye produksjonsmetode, dvs en produksjonsmetode som ikke er utprøvd i den aktuelle bransjen (men den kan være kjent i andre bransjer)
3. Gå inn i et nytt marked, dvs et marked der det aktuelle produktet ikke har blitt introdusert tidligere , men uavhengig om det aktuelle markedet eksisterte tidligere eller ikke
4. Utnyttelse av en ny type råvare eller halvfabrikat i en produksjon, dvs en råvare eller halvfabrikat som er i ny i forhold til den aktuelle typen produksjon, men uavhengig av om råvaren er kjent i andre produksjoner
5. Ny organisering innenfor en næring, for eksempel monopoldannelse eller bryte opp en monopolsituasjon

Begrepet entreprenørskap gjelder selve prosessen – det å utvikle ideer og forretningsmessige konsepter og organisere ressurser på en slik måte at det blir økonomisk virksomhet ut av det.

I utgangspunktet er entreprenørskap ganske enkelt. Det dreier som prosessene som føre fram til utvikling av ny virksomhet, og det dreier seg om personene eller aktørene bak disse prosessene. Det er imidlertid et mangfold av enkeltpersoner og konstellasjoner av personer som iverksetter nye virksomheter. De gjør det på forskjellige måter og det er ofte lite forutsigbart hva som kommer ut av de nye virksomhetene – hvis det i det hele tatt blir noen nye virksomheter.

Det som gjør området entreprenørskap så mangfoldig, er at de mange entreprenørene ikke opptrer i noe vakuum, men i nær sammenheng med sine omgivelser. Det kan gjelde lokalt næringsmiljø, familie, sosiale miljø ellers og politisk miljø, og ofte vil entreprenørskapet være en refleks av – eller i alle fall være nært relatert til – ulike forhold i disse omgivelsene.

Entreprenørskap dreier seg derfor ikke bare om de personene som starter bedrifter og om de lykkes eller ikke. Det er like mye et studium av alle de faktorer som påvirker entreprenørene, og hvordan disse faktorene på ulike måter gir stimulanser til eller representerer barrierer mot å skape ny virksomhet. Dermed blir også studiet av entreprenørskap et spørsmål om å studere systemer og samfunnsstrukturer, og bak det hele ligger interessen for å utvikle forestillinger om hva et entreprenørielt samfunn innebærer.

Begrepet entreprenør gir gjerne assosiasjoner til fremstående og svært synlige aktører som har lyktes i å utvikle store og dominerende foretak, som Henry Ford (grunnleggeren av bilindustrien) eller nordmannen Sam Eyde, som sammen med Kristian Birkeland la grunnlaget for Norsk Hydro.

Et lokalt eksempel er P.M. Røwde, som grunnla Askim Gummivarefabrikk. I dagens samfunn er det nærliggende å trekke fram Kjell Inge Røkke som entreprenøren og organisatoren bak det moderne Aker-konsernet og Stein Erik Hagen og hans organisering av moderne dagligvarekjeder.

Det er imidlertid ikke disse som er de typiske entreprenørene. De typiske entreprenørene er de tusener av personer som alene eller i samspill med en eller et par andre personer starter en liten virksomhet som sysselsetter noen få personer, som kanskje har vokst litt i løpet av to-tre år, og som kanskje blir nedlagt igjen etter neon flere år. Og som så kanskje ut fra sine erfaringer prøver seg igjen på noe nytt.

Det er disse som representerer tyngden av entreprenører i Norge. De er lite synlige i mediebildet generelt og næringslivsavisene spesielt, men det er de som utgjør det vi kanskje kan kalle grunnfjellet i norsk næringsutvikling. Enkeltvis er de ubetydelige, til sammen utgjør de en visse slagkraften kan bli større dersom samfunnet i større grad tilrettelegger for at de skal kunne utfolde seg i sine roller.

Det er der vi kommer inn gjennom Etablererservice Østfold. Gjennom dette prosjektet har vi muligheten til å gi gratis veiledning til alle som tenker på å starte egen virksomhet i Østfold.

Entreprenørskapets omfang og betydning

Prosessen knyttet til entreprenørskap ble av Schumpeter kalt den entreprenørielle funksjon. Det dreier seg om iverksetting av nye kombinasjoner i næringslivet – å gjøre nye ting. Den entreprenørielle funksjonen har et stort omfang og er av grunnleggende betydning for økonomisk utvikling. 

Det er en ganske kompleks funksjon som griper inn i utviklingen på mange måter og er vanskelig å avgrense, og derfor er det ikke heller enkelt å danne seg et presist bilde av hvilken betydning den egentlig har. Det er også vanskelig å få fram god statistikk, fordi data som registreres om nye foretak ikke helt er sammenfallende med det vi oppfatter som kjernen i entreprenørskap.

Entreprenørskap kan foregå på mange måter. Dels kan det skje ved utvikling av ny forretningsmessig virksomhet innenfor bestående foretak, det som gjerne kalles intraprenørskap. Dette finnes det ikke statistikk for. Dels skjer entreprenørskap gjennom nye foretak som er innovative. I statistikken skjelnes det imidlertid ikke mellom innovative og imitative foretak – det vil si mellom dem som selv skaper noe nytt, og dem som bare etterlikner andre.

For å tallfeste fenomenet må vi derfor gjøre forenklinger og benytte statistikk for registreringer av nye foretak som indikator for omfanget av entreprenørskap. Med utgangspunkt i dette har det de siste årene blittregistrert rundt 40.000 – 50.000 foretak hvert år i Norge, noe som tilsvarer 15-16% av hele bestanden av norske foretak. I Østfold ble det registrert 2.337 nye selskaper i 2010, vi snakket med ca. 500 av dem. I Askim ble det registrert 138 nye selskaper i 2010.

I Askim var det i 4.kvartal 2009 14.909 innbyggere og 5.780 arbeidsplasser. Men hvordan ser det ut med entreprenørskapet i Askim??

Hvis vi benytter Nærings-NM (som produseres av Telemarksforskning og bestilles av NHO), så ser vi at når det gjelder nyskaping og vekst, står det greit, men ikke overbevisende til i Askim. I Nærings-NM rangeres alle landets 430 kommuner.

Når det gjelder nyetableringer, rangeres Eidsberg som nummer 191 av 430 kommuner i landet, og som nummer 12 av 18 i fylket. Bakgrunnen for dette:

Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak: 6,5 %

Nr 98 i Norge, nr 8 i Østfold.

Vekst i antall foretak:

Nr 283 i Norge, nr 8 av 18 i Østfold.

Lønnsomhet – nr 169 i landet, nr 5 i Østfold.

Antall foretak med positivt resultat før skatt: 66,5 %

Nr 200 i landet, nr 5 i Østfold

Antall foretak med positiv egenkapital: 88,5 %.

Nr 101 i landet, nr 4 i Østfold.

Når det gjelder vekst:

Nr 283 i Norge og nr 8 i Østfold.

Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI): 43,6 %

Nr 311 i landet og nr 13 i Østfold

Andel foretak med vekst i verdiskaping: 39%

Nr 351 i Norge og nr 11 i østfold

Størrelse: Nr 208 i Norge, nr 9 i Østfold

Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen: 28 %

Hvordan kan vi konkludere på dette?

Vi kan leve med dette i dag, men det er mørke skyer i fremtiden. Vi må sørge for at det etableres flere (nye) foretak som vokser (omsetningsvekst) og øker verdiskapingen.

Siden frafallet av bedrifter er omtrent like stort som tilførselen (15-16% i året), skjer det en utskifting av foretak hvert år i denne størrelsesorden. Entreprenørskap er altså en helt sentral mekanisme for å opprettholde næringslivet.

Entreprenørskap betyr også mye for å opprettholde sysselsettingen. I løpet av en femårsperiode tapes omtrent en tredjedel av all sysselsetting i næringslivet, og en tilsvarende andel tilføres gjennom etableringer av nye foretak.  

Drivkraften bak entreprenørskap er i stor grad menneskers behov for selvrealisering og de muligheter de ser for å utvikle forretningsmessig virksomhet. Det de setter i gang, er basert på den erfaringsbakgrunnen de har fra før. Undersøkelser viser at entreprenørskap ikke skjer tilfeldig, men under påvirkning av de miljøene entreprenørene lever i.

Mange faktorer kan virke, og en svært sentral mekanisme er knyttet til den bestående næringsstrukturen. Der det er mange foretak i en bransje fra før, der vil det også komme mange nyetableringer. Der det er få foretak fra før, etableres det få nye. Et spesielt fenomen finnes der næringsstrukturen er dominert av store foretak – deres eksistens og den ensidige næringsstrukturen de gjerne representerer, ser ut til å representere en viktig barriere mot entreprenørskap.

Sosiale og kulturelle forhold har også betydning, men disse forholdene synes samtidig å ha nær sammenheng med de næringsmessige. Generelt framkommer det dermed et mønster med at bestående næringsstrukturer tenderer til å reprodusere seg selv. Den bestående næringsstrukturen gir svært viktige rammebetingelser for etablering av ny virksomhet.

Hva betyr det når den bestående næringsstrukturen er i stagnasjon og kanskje ikke vil vokse i fremtiden? Slik utfordringen kan være i Askim…

Da må noen rekke opp hånda og si at det går an å starte nye, innovative bedrifter i Askim!

Selv om entreprenørskap har stor betydning for næringsutviklingen, viser dataene samtidig at mye entreprenørskap ikke er spesielt kraftfullt. De fleste nye foretak er små, svært små. Mange av dem er deltidsvirksomheter eller sysselsetter bare en person, og mange av dem er ute av drift igjen etter bare kort tid. Det er relativt få som representerer noen særlig vekstkraft og blir store.

3% AV VIRKSOMHETENE STÅR FOR 60% AV SYSSELSETTINGEN.

Selv om Norge er Europas nest mest entreprenørielle land med hele 236.000 (!) personer (7,7%) involvert i entreprenøriell virksomhet, har ikke våre entreprenører tilstrekkelige vekstambisjoner.

Blant et utvalg undersøkte nyetableringer var det bare 17% som hadde er en fem sysselsatte er en levetid på rundt fem år, og da er det ikke tatt hensyn til at en god del av etableringene allerede var nedlagt. Undersøkelser viser at kun 1,3% av bedriftene som etableres kan karakteriseres som vekstforetak (dvs foretak som hadde minst 10 ansatte ved starten og gjennomsnittlig vekst i omsetning eller sysselsetting på 20% hvert år).

Det er heller ikke alle nyetableringene som representerer nyskaping, en god del av nyetableringene er etterlikninger etter andre virksomheter, såkalte imitative virksomheter.

Hvem er entreprenøren?

Entreprenørene representerer et stort mangfold, og selv om det er klare hovedtendenser i hva som driver dem, er det likevel en del variasjoner som gir grunnlag for å klassifisere dem i ulike typer (Spilling 2006). Selvrealiseringsentreprenøren er den vanligste type entreprenør. Her er behovet for å ta i bruke egne ressurser og evner et sentralt motiv. En annen type entreprenør er lokalsamfunnentreprenøren. For denne er det det lokale næringsmiljøet og en god lokal tilrettelegging som gir en viktig motivasjon. For arbeidssøkerentreprenøren er det behov for inntekter sammen med trussel om arbeidsledighet eller usikker jobbsituasjon som er en viktig drivkraft.

Entreprenørene arbeider under ulike forhold som preger deres virksomheter og deres utviklingsmuligheter. For entreprenøren som etablerer seg i Oslo-området, er de lokale markedsmulighetene store, og det er mange muligheter for kontakter mot leverandører, kunder og fagmiljøer. Andre steder springer nyetableringer ut av et godt entreprenørklima, der det å se andre entreprenører kan gi viktig motivasjon. Andre stede igjen kan være preget av mindre entreprenørvennlige miljøer der man risikerer å møte lokal motstand dersom man forsøker å prøve noe nytt, og der det er lite å samspille med av annet næringsliv.

Østfold kan karakteriseres som noe midt på treet her. Kort vei til Oslo gir et relativt dynamisk miljø, men den stolte industritradisjonen og de tradisjonelt store industrivirksomhetene kan fortsatt være med å bremse entreprenørskapet. Indre Østfold har en fin beliggenhet med nærhet til Oslo, men vi må også evne å skape stimulerende miljøer lokalt, slik at entreprenørene vil legge sine virksomheter hos oss.

Finanser…..

Å skaffe tilgang til finansielle ressurser er ofte en nøkkelfaktor for utvikling av nye foretak. Spesielt gjelder dette foretak som baserer seg på ny kunnskap, og der det ofte er en lang utviklingsprosess fra ideen oppstår og til man har en levedyktig virksomhet. Utfordringene med å skaffe finansiering vil også variere med fasene virksomheten er i, og samspill med relevante finansielle aktører er derfor viktig. Det kan også være at det for prosjekter med et utviklingspotensial ikke finnes tilgjengelig risikokapital, og i slike situasjoner snakker man gjerne om et kapitalgap.

Kunnskap

Kunnskap får stadig større betydning og kan oppfattes som den viktigste ressursen i økonomien – derav begrepet kunnskapsbaserte samfunn. Det blir stadig viktigere å utvikle ny kunnskap og omsette kunnskapen i ny forretningsmessige virksomhet. I denne sammenhengen har entreprenørskap stor betydning. Forskningsbasert entreprenørskap…..

Nettverk

Selv om det ofte er den individuelle aktøren som er i fokus når vi analyserer entreprenørskap, er utkommet av prosessen svært avhengig av entreprenørens nettverk og de ressursene entreprenøren skaffer seg tilgang til gjennom dette nettverket. En måte å uttrykke dette på er at selve utviklingsprosessen å stor grad skapes gjennom å spille på nettverket og de ulike aktørene og ressursene som entreprenøren har tilgang til gjennom dette. Å arbeide med et prosjekt innebærer samtidig å utvikle et nettverk som gir de kontaktene man trenger. Nettverk er ikke noe konstant, men noe som er i kontinuerlig utvikling.

Kjønn

Entreprenørskap er forbundet med betydelige kjønnsforskjeller. En rekke undersøkelser vi ser at dette er et felt dominert av menn, i Norge er bare en fjerdedel av de som etablerer foretak kvinner (25,4%). I den grad kvinner engasjerer seg som entreprenører, går de inn i en relativt liten gruppe av bransjer. Det er også forskjell mellom virksomhetene som blir satt i gang.

Historien til Østfold Bedriftsenter AS.

Hva gjør vi i dag?

• Etablererservice Østfold
• Kommuneavtalen (avtale med de ti kommunene i Indre Østfold)
• Reiseliv Indre Østfold
• Drifter Østfold Næringspark med sentralbordtjenester og tjenester til småbedrifter

Samt forretnignsfører / sekretær for:

• Indre Østfold Næringsforening
• KompetanseForum
• Indre Østfold Utviklingsfond
• Sparebankenes Næringspris

Entreprenørskap

Entreprenørskap dreier seg om utvikling av ny forretningsmessig virksomhet, det vil si virksomhet som representerer noe nytt i forhold til det bestående næringslivet.

Det dreier seg altså om nyskaping og den faktoren som ligger bak all utvikling – nemlig menneskets evne til å organisere virksomhet som gir økonomiske levebrød.

Den entreprenørielle funksjonen – det at mennesker organiserer økonomisk virksomhet på nye måter – er like gammel som vår sivilisasjon. Men interessen for fenomenet har ikke alltid vært like stor. I Norge kan man vel si at interessen for entreprenørskap for alvor begynte å utvikle seg på slutten av 1980-tallet og spesielt utover på 1990-tallet.

Da kom nemlig det vi kan kalle industrisamfunnet inn i en krise. Tradisjonelle virkemidler var ikke lenger nok til å holde sysselsettingen oppe. Man kunne ikke lenger håpe på at de tradisjonelle industrivirksomhetene ville klare å sysselsette befolkningen. Mange trengte et nytt paradigme, og frem fra støvet kom de små bedriftene!

I denne tidsånden ble ikke bare Østfold Bedriftsenter (eller Askim småbedriftsenter, som det het ved oppstarten) født, men stod i fronten av denne utviklingen: Der store industrivirksomheter ikke lenger hadde livets rett, var det småbedriftene man skulle satse på. 29.oktober 1986 skrev Aftenposten at Askim Bedriftsenter var etablert som “det første bedriftsenter i landet”.

Etter årtusenskiftet har mediene blitt fulle av stoff om entreprenører eller gründere, om nye virksomheter som vokser fram, og hvilken rolle de har i næringsutviklingen. Det organiseres konkurranser for å kåre “årets entreprenør” (blant annet Sparebankenes Næringspris for gründere), det utarbeides rankinger over hurtigvoksende foretak – såkalte gaseller (blant annet Dagens Næringsliv skriver mye om dette) – og vi forsynes løpende md statistikker over registreringer av nye foretak.

Mens entreprenørskap tidligere var et fremmedord i mange sentrale miljøer, også i enkelte politiske miljøer, er det nå et allment akseptert og anvendt begrep. Dette gjelder også inn i kretser som kontrollerer den økonomiske politikken, og entreprenørskap er et sentralt element i regjeringens innovasjons- og næringspolitikk.

Fokuset er på entreprenørene – de som ut i fra en eller annen forretningsidé organiserer nye virksomheter. Det dreier seg om mennesker som ut fra en visjon bryter barrierer og kombinerer ressurser på nye måter, og som i en eller annen form tar risiko og satser ressurser på å få til noe nytt og levedyktig. Blant entreprenører er det ganske mange som mislykkes, en del lykkes “bare” med å utvikle små virksomheter, og bare noen svært få lykkes i å utvikle de store og det som tradisjonelt betraktes som suksessfylte virksomheter.

60% AV ALLE BEDRIFTER ER BORTE ETTER 3 ÅR,

75% AV ALLE ENKELTPERSONFORETAK ER BORTE ETTER 3 ÅR.

Men suksess behøver ikke bare ligge i at man lykkes med å utvikle “det store”. Det kan også være suksess i det som har en mer beskjeden målestokk. Enkeltvis betyr de kanskje ikke så mye, men når tusenvis årlig skaper nye aktiviteter, kan dette i sum likevel bli viktig. Og hva mer er – det som på det individuelle planet ofte oppfattes som å mislykkes; at man må gi opp forsøket på å skape en ny virksomhet – kan for samfunnet likevel gi viktige bidrag til utvikling. En viktig side ved utvikling er nemlig å lære, og både den enkelte entreprenør selv og miljøene rundt vedkommende kan ta lærdom av erfaringene. Om man kan lære like mye av å mislykkes, som å lykkes, kanskje mer.

Å gjøre noe nytt er alltid forbundet med risiko. Å være entreprenør vil i større eller mindre grad innebære å begi seg inn i det ukjente. Å gjøre feilinvesteringer er derfor en del al utviklingens dynamikk. Derfor er det helt avgjørende for samfunnets utvikling at man til enhver tid har mange som prøver seg på nye utfordringer, og at man tar lærdom av deres erfaringer. Uten alle dem som prøver seg, ville samfunnet stå stille.

Hva er så entreprenørskap?

Begrepet entreprenør gjelder den eller de personer som organiserer ny økonomisk virksomhet. Begrepet ble definert av Joseph Schumpeter (1883 – 1950), som hadde sitt virke i den første delen av det 20.århundre. Hans teorier ble lansert i boken “ The Theory of Economic Development” (Schumpeter 1934 / 1996). Boka ble publisert på tysk i 1911, men kom først på engelsk i 1934. Som tittelen på boka indikerer, ønsket Schumpeter å presentere en teori for økonomisk utvikling. I denne teorien står entreprenøren sentralt. Det er entreprenøren som er den viktigste drivkraften bak økonomisk utvikling, mente Schumpeter.

Schumpeter beskrev fenomenet så godt, at vi også i dag – nøyaktig 100 år etter at hans bok kom ut på tysk, benytter ham som referanse når vi snakker om entreprenørskap.

Utvikling i Schumpeters forstand betyr å gjøre noe helt annerledes som forstyrrer den rådende balansen. Det nye innebærer å utvikle nye kombinasjoner, og slike kombinasjoner kunne skje på følgende fem måter:

1. Introduksjon av et nytt produkt, dvs noe som forbrukerne ikke er kjent med enda, eller en ny kvalitet eller et produkt

2. Introduksjon av en nye produksjonsmetode, dvs en produksjonsmetode som ikke er utprøvd i den aktuelle bransjen (men den kan være kjent i andre bransjer)

3. Gå inn i et nytt marked, dvs et marked der det aktuelle produktet ikke har blitt introdusert tidligere , men uavhengig om det aktuelle markedet eksisterte tidligere eller ikke

4. Utnyttelse av en ny type råvare eller halvfabrikat i en produksjon, dvs en råvare eller halvfabrikat som er i ny i forhold til den aktuelle typen produksjon, men uavhengig av om råvaren er kjent i andre produksjoner

5. Ny organisering innenfor en næring, for eksempel monopoldannelse eller bryte opp en monopolsituasjon

Begrepet entreprenørskap gjelder selve prosessen – det å utvikle ideer og forretningsmessige konsepter og organisere ressurser på en slik måte at det blir økonomisk virksomhet ut av det.

I utgangspunktet er entreprenørskap ganske enkelt. Det dreier som prosessene som føre fram til utvikling av ny virksomhet, og det dreier seg om personene eller aktørene bak disse prosessene. Det er imidlertid et mangfold av enkeltpersoner og konstellasjoner av personer som iverksetter nye virksomheter. De gjør det på forskjellige måter og det er ofte lite forutsigbart hva som kommer ut av de nye virksomhetene – hvis det i det hele tatt blir noen nye virksomheter.

Det som gjør området entreprenørskap så mangfoldig, er at de mange entreprenørene ikke opptrer i noe vakuum, men i nær sammenheng med sine omgivelser. Det kan gjelde lokalt næringsmiljø, familie, sosiale miljø ellers og politisk miljø, og ofte vil entreprenørskapet være en refleks av – eller i alle fall være nært relatert til – ulike forhold i disse omgivelsene.

Entreprenørskap dreier seg derfor ikke bare om de personene som starter bedrifter og om de lykkes eller ikke. Det er like mye et studium av alle de faktorer som påvirker entreprenørene, og hvordan disse faktorene på ulike måter gir stimulanser til eller representerer barrierer mot å skape ny virksomhet. Dermed blir også studiet av entreprenørskap et spørsmål om å studere systemer og samfunnsstrukturer, og bak det hele ligger interessen for å utvikle forestillinger om hva et entreprenørielt samfunn innebærer.

Begrepet entreprenør gir gjerne assosiasjoner til fremstående og svært synlige aktører som har lyktes i å utvikle store og dominerende foretak, som Henry Ford (grunnleggeren av bilindustrien) eller nordmannen Sam Eyde, som sammen med Kristian Birkeland la grunnlaget for Norsk Hydro.

Et lokalt eksempel er P.M. Røwde, som grunnla Askim Gummivarefabrikk. I dagens samfunn er det nærliggende å trekke fram Kjell Inge Røkke som entreprenøren og organisatoren bak det moderne Aker-konsernet og Stein Erik Hagen og hans organisering av moderne dagligvarekjeder.

Det er imidlertid ikke disse som er de typiske entreprenørene. De typiske entreprenørene er de tusener av personer som alene eller i samspill med en eller et par andre personer starter en liten virksomhet som sysselsetter noen få personer, som kanskje har vokst litt i løpet av to-tre år, og som kanskje blir nedlagt igjen etter neon flere år. Og som så kanskje ut fra sine erfaringer prøver seg igjen på noe nytt.

Det er disse som representerer tyngden av entreprenører i Norge. De er lite synlige i mediebildet generelt og næringslivsavisene spesielt, men det er de som utgjør det vi kanskje kan kalle grunnfjellet i norsk næringsutvikling. Enkeltvis er de ubetydelige, til sammen utgjør de en visse slagkraften kan bli større dersom samfunnet i større grad tilrettelegger for at de skal kunne utfolde seg i sine roller.

Det er der vi kommer inn gjennom Etablererservice Østfold. Gjennom dette prosjektet har vi muligheten til å gi gratis veiledning til alle som tenker på å starte egen virksomhet i Østfold.

Entreprenørskapets omfang og betydning

Prosessen knyttet til entreprenørskap ble av Schumpeter kalt den entreprenørielle funksjon. Det dreier seg om iverksetting av nye kombinasjoner i næringslivet – å gjøre nye ting. Den entreprenørielle funksjonen har et stort omfang og er av grunnleggende betydning for økonomisk utvikling.

Det er en ganske kompleks funksjon som griper inn i utviklingen på mange måter og er vanskelig å avgrense, og derfor er det ikke heller enkelt å danne seg et presist bilde av hvilken betydning den egentlig har. Det er også vanskelig å få fram god statistikk, fordi data som registreres om nye foretak ikke helt er sammenfallende med det vi oppfatter som kjernen i entreprenørskap.

Entreprenørskap kan foregå på mange måter. Dels kan det skje ved utvikling av ny forretningsmessig virksomhet innenfor bestående foretak, det som gjerne kalles intraprenørskap. Dette finnes det ikke statistikk for. Dels skjer entreprenørskap gjennom nye foretak som er innovative. I statistikken skjelnes det imidlertid ikke mellom innovative og imitative foretak – det vil si mellom dem som selv skaper noe nytt, og dem som bare etterlikner andre.

For å tallfeste fenomenet må vi derfor gjøre forenklinger og benytte statistikk for registreringer av nye foretak som indikator for omfanget av entreprenørskap. Med utgangspunkt i dette har det de siste årene blittregistrert rundt 40.000 – 50.000 foretak hvert år i Norge, noe som tilsvarer 15-16% av hele bestanden av norske foretak. I Østfold ble det registrert 2.337 nye selskaper i 2010, vi snakket med ca. 500 av dem. I Eidsberg ble det registrert 92 nye selskaper i 2010.

I Eidsberg var det i 4.kvartal 2009 10.940 innbyggere og 5.004 arbeidsplasser. Men hvordan ser det ut med entreprenørskapet i Eidsberg??

Hvis vi benytter Nærings-NM (som produseres av Telemarksforskning og bestilles av NHO), så ser vi at når det gjelder nyskaping og vekst, står det dårlig til i Eidsberg. I Nærings-NM rangeres alle landets 430 kommuner.

Når det gjelder nyetableringer, rangeres Eidsberg som nummer 321 av 430 kommuner i landet, og som nummer 17 av 18 i fylket. Bakgrunnen for dette:

Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak: 5,5% – Nr 179 i Norge, nr 12 i Østfold.

Vekst i antall foretak: 0,8% – Nr 262 i Norge, nr 14 av 18 i Østfold.

Lønnsomhet – nr 66 i landet, nr 2 i Østfold.

Antall foretak med positivt resultat før skatt: 71% – Nr 53 i landet, nr 2 i Østfold

Antall foretak med positiv egenkapital: 87,5% – Nr 140 i landet, nr 8 i Østfold.

Når det gjelder vekst: Nr 370 i Norge og nr 16 i Østfold.

Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI): 39,7% – Nr 370 i landet og nr 15 i Østfold

Andel foretak med vekst i verdiskaping: 34% – Nr 403 i Norge og nr 17 i østfold

Størrelse: Nr 90 i Norge, nr 2 i Østfold

Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen: 34%

Hvordan kan vi konkludere på dette?

Vi kan leve med dette i dag, men det er mørke skyer i fremtiden. Vi må sørge for at det etableres flere (nye) foretak som vokser (omsetningsvekst) og øker verdiskapingen.

Siden frafallet av bedrifter er omtrent like stort som tilførselen (15-16% i året), skjer det en utskifting av foretak hvert år i denne størrelsesorden. Entreprenørskap er altså en helt sentral mekanisme for å opprettholde næringslivet.

Entreprenørskap betyr også mye for å opprettholde sysselsettingen. I løpet av en femårsperiode tapes omtrent en tredjedel av all sysselsetting i næringslivet, og en tilsvarende andel tilføres gjennom etableringer av nye foretak.

Drivkraften bak entreprenørskap er i stor grad menneskers behov for selvrealisering og de muligheter de ser for å utvikle forretningsmessig virksomhet. Det de setter i gang, er basert på den erfaringsbakgrunnen de har fra før. Undersøkelser viser at entreprenørskap ikke skjer tilfeldig, men under påvirkning av de miljøene entreprenørene lever i.

Mange faktorer kan virke, og en svært sentral mekanisme er knyttet til den bestående næringsstrukturen. Der det er mange foretak i en bransje fra før, der vil det også komme mange nyetableringer. Der det er få foretak fra før, etableres det få nye. Et spesielt fenomen finnes der næringsstrukturen er dominert av store foretak – deres eksistens og den ensidige næringsstrukturen de gjerne representerer, ser ut til å representere en viktig barriere mot entreprenørskap.

Sosiale og kulturelle forhold har også betydning, men disse forholdene synes samtidig å ha nær sammenheng med de næringsmessige. Generelt framkommer det dermed et mønster med at bestående næringsstrukturer tenderer til å reprodusere seg selv. Den bestående næringsstrukturen gir svært viktige rammebetingelser for etablering av ny virksomhet.

Hva betyr det når den bestående næringsstrukturen er i stagnasjon og kanskje ikke vil vokse i fremtiden? Slik utfordringen ser ut til å være i Eidsberg…

Da må noen rekke opp hånda og si at det går an å starte nye, innovative bedrifter i Eidsberg!

Selv om entreprenørskap har stor betydning for næringsutviklingen, viser dataene samtidig at mye entreprenørskap ikke er spesielt kraftfullt. De fleste nye foretak er små, svært små. Mange av dem er deltidsvirksomheter eller sysselsetter bare en person, og mange av dem er ute av drift igjen etter bare kort tid. Det er relativt få som representerer noen særlig vekstkraft og blir store.

3% AV VIRKSOMHETENE STÅR FOR 60% AV SYSSELSETTINGEN.

Selv om Norge er Europas nest mest entreprenørielle land med hele 236.000 (!) personer (7,7%) involvert i entreprenøriell virksomhet, har ikke være entreprenører tilstrekkelige vekstambisjoner.

Blant et utvalg undersøkte nyetableringer var det bare 17% som hadde er en fem sysselsatte er en levetid på rundt fem år, og da er det ikke tatt hensyn til at en god del av etableringene allerede var nedlagt. Undersøkelser viser at kun 1,3% av bedriftene som etableres kan karakteriseres som vekstforetak (dvs foretak som hadde minst 10 ansatte ved starten og gjennomsnittlig vekst i omsetning eller sysselsetting på 20% hvert år).

Det er heller ikke alle nyetableringene som representerer nyskaping, en god del av nyetableringene er etterlikninger etter andre virksomheter, såkalte imitative virksomheter.

Hvem er entreprenøren?

Entreprenørene representerer et stort mangfold, og selv om det er klare hovedtendenser i hva som driver dem, er det likevel en del variasjoner som gir grunnlag for å klassifisere dem i ulike typer (Spilling 2006). Selvrealiseringsentreprenøren er den vanligste type entreprenør. Her er behovet for å ta i bruke egne ressurser og evner et sentralt motiv. En annen type entreprenør er lokalsamfunnentreprenøren. For denne er det det lokale næringsmiljøet og en god lokal tilrettelegging som gir en viktig motivasjon. For arbeidssøkerentreprenøren er det behov for inntekter sammen med trussel om arbeidsledighet eller usikker jobbsituasjon som er en viktig drivkraft.

Entreprenørene arbeider under ulike forhold som preger deres virksomheter og deres utviklingsmuligheter. For entreprenøren som etablerer seg i Oslo-området, er de lokale markedsmulighetene store, og det er mange muligheter for kontakter mot leverandører, kunder og fagmiljøer. Andre steder springer nyetableringer ut av et godt entreprenørklima, der det å se andre entreprenører kan gi viktig motivasjon. Andre steder igjen kan være preget av mindre entreprenørvennlige miljøer der man risikerer å møte lokal motstand dersom man forsøker å prøve noe nytt, og der det er lite å samspille med av annet næringsliv.

Østfold kan karakteriseres som noe midt på treet her. Kort vei til Oslo gir et relativt dynamisk miljø, men den stolte industritradisjonen og de tradisjonelt store industrivirksomhetene kan fortsatt være med å bremse entreprenørskapet. Indre Østfold har en fin beliggenhet med nærhet til Oslo, men vi må også evne å skape stimulerende miljøer lokalt, slik at entreprenørene vil legge sine virksomheter hos oss.

Finanser…..

Å skaffe tilgang til finansielle ressurser er ofte en nøkkelfaktor for utvikling av nye foretak. Spesielt gjelder dette foretak som baserer seg på ny kunnskap, og der det ofte er en lang utviklingsprosess fra ideen oppstår og til man har en levedyktig virksomhet. Utfordringene med å skaffe finansiering vil også variere med fasene virksomheten er i, og samspill med relevante finansielle aktører er derfor viktig. Det kan også være at det for prosjekter med et utviklingspotensial ikke finnes tilgjengelig risikokapital, og i slike situasjoner snakker man gjerne om et kapitalgap.

Kunnskap

Kunnskap får stadig større betydning og kan oppfattes som den viktigste ressursen i økonomien – derav begrepet kunnskapsbaserte samfunn. Det blir stadig viktigere å utvikle ny kunnskap og omsette kunnskapen i ny forretningsmessige virksomhet. I denne sammenhengen har entreprenørskap stor betydning. Forskningsbasert entreprenørskap…..

Nettverk

Selv om det ofte er den individuelle aktøren som er i fokus når vi analyserer entreprenørskap, er utkommet av prosessen svært avhengig av entreprenørens nettverk og de ressursene entreprenøren skaffer seg tilgang til gjennom dette nettverket. En måte å uttrykke dette på er at selve utviklingsprosessen å stor grad skapes gjennom å spille på nettverket og de ulike aktørene og ressursene som entreprenøren har tilgang til gjennom dette. Å arbeide med et prosjekt innebærer samtidig å utvikle et nettverk som gir de kontaktene man trenger. Nettverk er ikke noe konstant, men noe som er i kontinuerlig utvikling.

Kjønn

Entreprenørskap er forbundet med betydelige kjønnsforskjeller. En rekke undersøkelser vi ser at dette er et felt dominert av menn, i Norge er bare en fjerdedel av de som etablerer foretak kvinner (25,4%). I den grad kvinner engasjerer seg som entreprenører, går de inn i en relativt liten gruppe av bransjer. Det er også forskjell mellom virksomhetene som blir satt i gang.

MENTORPROGRAM FOR KVINNER

Takk for meg!

Og er det noe vi trenger i Østfold, så er det nettopp det. Nemlig å ta i bruk all den kunnskapen og kompetansen som finnes i fylket.

Som mentor i programmet skal jeg få lov til å bidra med dette. Det GLEDER jeg meg virkelig til. I dag skal jeg i mitt første møte med min adept. Hvis lykken står meg bi kan jeg være et virkemiddel for henne til å finne seg en plass i Østfolds arbeidsliv.

Så jeg ønsker oss begge lykke til.

Spydeberg Næringsforum hadde invitert alle partilederne til å si hva deres parti mente om næringsutvikling å Spydeberg. Mange temaer ble debattert, blant annet sentrumsutvikling og eiendomsskatt.

Alle partiene var enige om at næringspolitikk er viktig for å utviklingen av lokalsamfunn. Da skal det ble spennende å følge den neste fireårsperioden, for å se hvordan de ulike politiske partiene vil sette sin farge på arbeidet med verdiskaping og nærinsgutvikling.

Se på dette her!

I dag var jeg på åpningen av Inspiria Science Center. Gratulerer til alle som har stått bak realiseringen av senteret.

Fylkesordfører Ole Haabeth var en av talerne, og det var mange varme ord og framsnakking.

- Hvordan skape langsiktig økonomisk vekst i Østfold – og bevare livskraftige og attraktive lokalsamfunn?

I samfunnet er det økende konkurranse mellom regioner og byer for å tiltrekke seg og beholde kunnskapsarbeidere. Dette ble diksutert i en Østfoldkontekst. Professor Torger Reve holdt et godt innlegg for hvorfor nettopp denne problemstillingen blir viktig fremover.

Det skal bli spennende å være en del av dette prosjektet videre!